Flere lar seg friste av lån hvor man ikke trenger å la banken ta salgspant i ens egne verdisaker, samtidig som man kan spørre seg hvorvidt det er trygt å takke ja til lån uten sikkerhet. Abcnyheter.no er blant aktørene som har skrevet om risiko både for kunde og bank når det kommer til denne måten å låne på, og vi skal her undersøke det hele nærmere.
Det er alltid risiko involvert når man låner penger, og man skal alltid være føre var. Man kan imidlertid minimere egen risiko ved å ta alle nødvendige forholdsregler. Dette inkluderer å vite mest mulig om hva slags avtale det er man er i ferd med å si ja til, og forsikre seg om at det å innfri bankens krav om tilbakebetaling er overkommelig.

Risiko for låner

Som låner bør man ikke inngå låneavtaler med mindre man er økonomisk smart og vet at man vil klare å innfri kravene. Med lån uten sikkerhet følger strenge krav til tilbakebetaling, og man har selv ansvar for at man klarer renten og det månedlige beløpet. At man imidlertid slipper å stille egen eiendom i sikkerhet for banken, er det som gjør at mange ønsker seg usikrede lån i utgangspunktet sier Halvard i Billigeforbrukslån.no.

Det er likevel risiko knyttet til det å slurve med nedbetalingen. f.eks. med forbrukslån fra Sparebank1. Betalingsanmerkninger er det ingen som ønsker seg, og ingen jubler for høy rente. Tar man høyde for egen betjeningsevne og gjør det man kan for å unngå mislighold, er sjansen stor for at et forbrukslån er gunstig. Man kan ellers bruke lånet som man vil, men det skader ikke å bruke det på verdiobjekter som varer.

Risiko for utlåner

Når et lån er usikret kan ikke banken ta salgspant i klientens eiendeler dersom vedkommende ikke klarer å betale tilbake pengene. Derfor utgjør det en viss risiko for bankene å la folk få innvilget lån, noe som forklarer den høye renten. Høy rente betyr igjen økt risiko for låntaker. Med andre ord får risikoen banken tar konsekvenser for lånets gunstighet hva angår den enkelte kunden.

Banken har ingenting å vinne på at kunder ikke klarer å nedbetale, og derfor får man avslag hvis banken mistenker at søker ikke vil være en sikker betaler. Folk med dårlig økonomisk teft beskyttes herved mot seg selv. Får man på den annen side innvilget lån, er det fordi banken har valgt å stole på en. Dette er i seg selv et godt trygghetsstempel.

Send inn flere søknader

Det er mye man kan gjøre for å få et forbrukslån til å bli tryggere. Før man sier ja til å inngå en avtale, gjelder det å saumfare markedet for å finne det beste tilbudet. Alle utlånere opererer med ulike vilkår, og alle stiller ulike krav til den enkelte låner. Derfor kan man med fordel sende ut søknader til ulike banker, for å finne ut hva de vil tilby en.

Dermed får man en bedre forståelse om hvilken rente man i praksis vil få, ettersom det banken opplyser på sine hjemmesider bare er den nominelle renten. Man er på ingen måte pliktet til å takke ja til noen av tilbudene banken gir på bakgrunn av innsendt søknad. Ved å forhøre seg med de ulike utlånerne, finner man dessuten ut hvem som gir de mest fornuftige lånene.

Planlegge nedbetalingsstruktur

Dersom søker ikke har en veldig sterk privatøkonomi, kan låneformidler finne på å gi lengre nedbetalingsperiode. Dette betyr et lavere beløp i måneden, men totalt blir lånet dyrere. Derfor gjelder det å selv sette opp en nedbetalingsstruktur, og gjerne betale fortere enn det banken har foreslått. Å sette opp et privatbudsjett som tar høyde for bankens foreslåtte nedbetaling, er derfor en svært god idé.

Lånetilbudet man mottar vil ha noen ukers gyldighet, og derfor har man god tid på seg. Når man så har funnet ut hvor mye man vil ha til overs hver måned, vet man bedre hvorvidt den foreslåtte nedbetalingen faktisk er overkommelig eller ikke. Dersom man finner at man har råd til å betale enda mer i måneden enn banken foreslår, er det en kjempefordel.

Oppsummering

• Tryggere ved god og fast inntekt
• Risiko for utlåner

Hvorvidt det er trygt å ta opp lån uten sikkerhet varierer etter omstendighetene, men man kan gjøre det mye gunstigere for seg selv ved å ta forholdsregler. Slik kan man i teorien gjøre det hele ganske trygt, særlig når man har funnet ut hvilke aktører som gir best vilkår. Bankene ønsker heller ikke å tape penger, og nekter som regel uforsiktige individer med dårlig økonomi å få innvilget lån.